Arbeidshøyden og arbeidsflaten påvirker ergonomien

Å skape en ergonomisk arbeidsplass er viktig for helsen og produktiviteten til ansatte og til slutt for lønnsomheten til et selskap.

Tilpass alltid arbeidsplassen din til oppgaven din

Hvis du vil begynne å forbedre de ergonomiske forholdene på arbeidsplassen din, er det først og fremst viktig å innse at forskjellige typer arbeidsoppgaver stiller forskjellige krav til både arbeidshøyde og arbeidsflate. Standarden er at riktig arbeidshøyde er albuehøyde. Da kan armene hvile på bordet i en posisjon på nitti grader uten anstrengelse. Imidlertid er det viktige høydeforskjeller avhengig av typen oppgave du utfører.

For arbeid som krever mye fysisk kraft i retning ned til arbeidsbordet, bør skrivebordet være litt lavere enn arbeidshøyden. Den skal imidlertid være høy nok til at beina får god plass under. Hvis du jobber med såkalt presisjonsarbeid som krever finmotorikk og godt syn, bør arbeidsflaten være litt høyere enn albuehøyden slik at du kan komme nærmere objektet du jobber med uten å belaste nakken for mye. Kanskje det vanligste arbeidsområdet, og også området vi hovedsakelig vil fokusere på i denne artikkelen, er med oppgaver som krever at du kan bevege armer og hender mer fritt og aktivt. Dette området inkluderer vanlig kontorarbeid der mesteparten av tiden tilbringes foran en dataskjerm. Regelen her er at arbeidshøyden må være i albuehøyde slik at du kan bevege musen og bruke tastaturet uten å belaste skuldrene. Det er imidlertid viktig å lære forskjellene mellom å stå stående og sitte og fremfor alt hvordan det stiller nye krav til arbeidsstillingen.

Arbeidshøyde ved sittende arbeid

Når du sitter, gjelder fremdeles tommelfingerregelen om at optimal arbeidshøyde er albuehøyde. Hvis du jobber mens du sitter foran en datamaskin, må du unngå å ha skrivebordet for høyt eller stolen for lav, slik at du må holde armene høye og dermed belaste skuldrene. Normale verdier anses å være omtrent mellom 0,9 - 1,0 meter fra gulvet, men varierer selvfølgelig avhengig av hvor høy personen som jobber. Det er også viktig at det er god benplass under arbeidsbordet, men også at det er ledig plass til beina slik at de kan strekkes ut. Det er godt å bruke skrivebord med så tynne benkeplater som mulig, da de gir den beste muligheten til å passe bena under skrivebordet mens høyden på arbeidsbordet er lav nok.

Du har også valget mellom profesjonelle kontorstoler med god nok ergonomi og mer premium ergonomiske kontorstoler.

Er det bra å stå og arbeide?

Det er bra og til og med nyttig å stå og jobbe. Med stående og mer aktivt arbeid øker både sirkulasjonen og stoffskiftet i kroppen. Dette fører igjen til redusert risiko for å utvikle fedme og hjerte- og karsykdommer.

Når det gjelder å velge mellom stående eller sittende arbeid, er det viktigste imidlertid å variere mellom de to. I løpet av en arbeidsdag må kroppen din bytte mellom aktivitet og hvile, så for optimal ergonomi bør du planlegge dagen slik at du både står og sitter. Variasjon i posisjon er også viktig når du står eller sitter. En såkalt passiv stilling er i prinsippet like ille som å sitte og jobbe i en dårlig arbeidsstilling.

Stående arbeid og riktig høyde på bordet

Vi mennesker er ikke skapt til å sitte stille en hel dag. Kroppene våre krever bevegelse og aktivitet for å ha det bra og ikke bli skadet. En måte å sikre at du får en daglig og kontinuerlig bevegelse på i dag, er å delvis stå opp og jobbe. Arbeidshøyden for stående arbeid bør ofte være høyere enn du først tror. Akkurat som når du sitter, bør skrivebordet være i albuehøyde, slik at du enkelt kan hvile underarmene på skrivebordet foran tastaturet. Høyden på skrivebordet ditt bør derfor være høy nok til at du kan ha armene i en 90 graders vinkel.

I tillegg til høyden på skrivebordet, er det også viktig å ha riktig høyde på skjermen og at du bruker sko som laster føttene dine riktig. Øverst på skjermen skal være i nivå med øynene dine. På føttene bør du helst bruke sko med noen form for demping. Et alternativ er også å stå på et mykt underlag. Dette reduserer belastningen på både kneledd og ankler.

Sist men ikke minst er det viktig å stadig endre kroppens posisjon når du står. Aldri stå statisk over en lengre periode uten å endre posisjon, strekk ryggen og beveg skuldrene.

Verdt å tenke på med heve senke pult

For alltid å ha den mest optimale arbeidshøyden, er det best å bruke et høydejusterbart skrivebord. Deretter kan du justere høyden etter høyden din og samtidig sørge for at du holder kroppen aktiv i løpet av dagen ved å veksle mellom sittende og stående stilling.

Prøv å bli vant til å heve og senke skrivebordet ditt i løpet av dagen. Et godt triks er å heve pulten før du går til lunsj, slik at du kan stå opp så lenge du kan når du kommer tilbake. Hvis du da også hever skrivebordet før du går hjem fra dagen, starter du dagen etter med en treningsøkt stående. Ved hjelp av denne enkle metoden kommer du raskt inn i en rutine for å endre stilling minst fire ganger i løpet av arbeidsdagen.

Se eksempler på profesjonelle hev senk pulter.

Slik optimaliserer du arbeidsflaten for god ergonomi

I tillegg til arbeidshøyde, er arbeidsflaten på arbeidsplassen din også en vesentlig del av å skape en ergonomisk arbeidsplass. Du bør ha god plass til den eksterne skjermen, tastaturet og musen, men også til andre typer hjelpemidler eller materialer du trenger i løpet av dagen.

Arbeidsflaten må være dyp nok til at du har plass til å skape riktig plass mellom deg selv og skjermen. Bordet må være bredt nok til at telefonen, papirene og avlastningsflaten kan passe. Det er rett og slett viktig at du sørger for at du har et arbeidsområde som passer dine unike arbeidsbehov og har plass til akkurat de tingene du trenger.

Tastaturet bør plasseres så langt unna deg at du har plass til å lene underarmene mot arbeidsflaten foran deg og slik at du har ledig plass til å bevege musen uten problemer. Musen bør også plasseres foran tastaturet.

Hvis du jobber med papirer som du må lese mens du skriver på datamaskinen, bør de plasseres mellom tastaturet og skjermen, rett foran deg. Du bør kunne veksle mellom å se på papiret og skjermen uten å måtte bøye nakken.

Riktig arbeidshøyde med bærbar PC

Det er to hovedtyper grupper som bruker bærbare datamaskiner. Gruppene er delt ut fra hvor ofte en bærbar datamaskin brukes sammenlignet med en stor skjerm, og dette er også det som avgjør hvordan de påvirker ergonomien. Vi kaller gruppene midlertidige brukere og heltidsbrukere.

Som midlertidig bruker bruker du mesteparten av tiden på en stor skjerm, og den lille tiden du bruker på den bærbare datamaskinen er ikke like avgjørende. For å få riktig arbeidshøyde for bærbart arbeid, anbefales imidlertid følgende:

• Prøv å finne en så avslappet stilling som mulig for håndleddet.
• Vink skjermen slik at du ikke trenger å belaste nakken for å se skikkelig.
• Juster arbeidshøyden med et høydejusterbart skrivebord når du bytter mellom skjerm og bærbar PC.

Hvis du er en bærbar bruker på heltid, anbefaler vi først og fremst at du prøver å få en større skjerm som du kan koble datamaskinen til. Hvis dette ikke er mulig, er disse anbefalingene svært viktige for deg:

Bruk en støtte for den bærbare datamaskinen slik at den øvre kanten av skjermen er i øyehøyde.
Skaff et separat tastatur og mus, slik at du kan sitte rett i ryggen med armene hvilende på arbeidsflaten. Du kan også vurdere en bedre kontorstol, les gjerne om kontorstoler som er best i test.

Små pauser gjør at du holder ut lenger

Enten du sitter eller står, er det viktig å ta pauser fra arbeidet ditt. Ta små ofte små pauser, så varer du lenger og føler deg mindre sliten på slutten av dagen. Still inn en tidtaker når det er på tide å strekke bena og la øynene hvile på noe annet enn skjermen. Det kan holde å bare strekke kroppen og ta noen få skritt på arbeidsplassen din. Hvis du setter deg ned, kan du strekke armene og snu hodet og nakken.

Vanlige belastningsskader

Ergonomi på arbeidsplassen din er noe du bør ta veldig alvorlig, da det har stor innvirkning på helsen din. Belastningsskadene du kan få som følge av dårlig ergonomi kan føre til varige skader som forhindrer deg i både arbeid og resten av livet. Noen av de vanligste belastningsskadene er musearm, gammahals, vondt i skuldre og i ryggen.